Jeg vil gjerne få komme med en oppfordring til alle dere som er som meg, som ikke renner ned dørene hos legen til enhver tid: Meld dere ut av fastlegeordningen!

Jeg har gjort det, og selv om ikke jeg merker noe forskjell akkurat, vet jeg i det minste at en eller annen lege ikke tjener kroner på at jeg står på lista hans. De tjener nok som det er.

Dessuten liker jeg best om jeg kan gå til forskjellige leger den gangen hvert fjerde år eller noe når jeg er innom. Jeg trenger på ingen måte noe personlig forhold til noe fastlege. De fungerer best på denne måten: Jeg: "Ja, jeg har ditt og datt. Trenger resept." Legen: "Ja ok, her har du resepten.".

Dette bringer oss til spørsmålet: Hva var galt med slik det var før fastlegeordningen? De som ville ha legen som en fast følgesvenn kunne jo det? Det var jo bare å bestille hos samme lege hver gang og problemet var løst. Noen må gjerne forklare hva hensikten med ordningen egentlig var.

Oppsamlingsposter har lissom blitt min greie, det. En gang i blant har en lissom så mye surr på hjertet. Denne gang blir det mest kjedelig.

Først: Asan for menn. Jeg skal gi dere alle en tier om dette produktet fortsatt finnes om et års tid. For hva er galt med vanlig såpe, egentlig? Vi har brukt det alltid. Og det går helt fint. Kan ikke se hvilke fordeler et sånt produkt skulle ha. Det blir sikkert annerledes med jenter.

Også ny føljetong: Musikk fra 90-tallet.
Først: Pulp - Different Class. Britpop på sitt beste, og veldig satt i skyggen av den store Blur- og Oasis-krigen i 1995. Pulp knuser dem begge. Hver låt er en sann glede.

Og Foo Fighters, da. Det som hadde vært morsomt hadde vært en fin samtale i kommentarfeltet om hvilket Foo-album dere liker best. Jeg synes definitivt The Colour and the Shape (1997) er best, men kan absolutt gå med på at Foo Fighters (1995) kan duge enda mer. There is Nothing Left to Lose (1999) er også fantastisk. Og det er de to siste også. Men ikke samme nivå, det må sies. Til gjengjeld var de tre første noe av det aller beste på 90-tallet. Noen hevder at One by One er best. Dette er selvsagt bare tull.

Åj, nå følte jeg at jeg tok hele diskusjonen alene. Det var ikke meninga. Kommenter gjerne. Favorittlåt: Everlong.

Det er ny grill i hus. Det er noe med nye griller som gir meg lykkefølelse av dimensjoner. Det burde kanskje ikke vært sånn, ideelt sett. Men se her, da. Litt grillteknisk nå, for dem som interesserer seg:
Tennvæske er ut! Opptenningsrør er tingen. Briketter i et rør på høykant med opptenningsbriketter under, tenn på, vent 15 minutter og du har perfekt antente briketter du bare kan spre utover kullrista. Ikke noe kliss med tennvæske, og heller ikke smak av det i maten. Og kjøper du skikkelige briketter er de gjerne litt knot å få fyr på, men med røret går det supert. Når maten er ferdig bare lukkes spjeldene på grillen og varmen dør fort. Da sitter du igjen med halvbrukte briketter du kan bruke videre ved neste grilling. Økonomisk og greier. Eller kanskje ikke. De koster jo mer, de fine brikettene. Det går sikkert opp i opp.

Det blir mest rabling med meg. Men en gang skal jeg få sagt noe bra om noe viktig. Bare vent.

Linda fikk ny veske her om dagen, og tradisjonen tro har Puma gjort et strålende arbeid med etikettene. Vi har sett det tidligere på en treningstopp der eneste vaskeanvisning er "Wash this when dirty". Og da også her. Legger ut bilde, jeg. Morsomt.



Når en skriver såpass sjeldent som jeg gjør, må en dra på med masse greier når en først kan. So here goes:

Jeg savner MTV! Ikke SÅ mye MTV som det var før canaldigisnikene tok den fra oss, men før! På 90-tallet og litt ut i 2000-tallet var MTV det absolutt tøffeste i hele verden. Rebecca de Ruvo, Thomas Madvig, Eden, Kicki, Ray Cokes, Ulrika, Carolyn Lillipaly, Simone, og hun som hadde den søndagsshowet med "romantisk" musikk, hva het nå hun igjen.. Stort, svart krøllete hår. Si i fra om du husker. Folk samla seg rundt MTV på midten av 90-tallet. De hadde gode shows, gode VJs og spilte mye bra musikk. Og jinglene og egenreklamen deres har ikke jeg sett makan til siden den gang.

Nå om dagen er det mest klaging på hva MTV har blitt. Listepop og reality, og mangel på de virkelig samlende og gode programmene fra ti år tilbake. Sannheten er at det ikke bare er MTVs feil. Jeg velger å skylde på fjortisene i dag som vil ha sprøytet. MTV må følge etter. Klart de må det. Men det er ikke lenger like lett å finne formelen som fanger alle fjortisene, slik det kanskje var. Jeg tror de er mest opptatte av de fjollete mobilcamsa deres om dagen. Og å ikke skille seg ut. Lurer på om det blir folk av dem. Hehe.

Videre til Underskog: Jeg er livende redd for at det skal være et samlingssted for alle som mener at musikk er bedre jo mer ukjent den er. At det skal være et mål for kvalitet og interesse. At musikken er ødelagt hvis flere liker den - men at det likevel er det tøffeste i verden å vise hele verden at en bare liker det ingen andre har hørt om. At det er det som Underskog ble til, lissom. Plassen der du kan vise fram alt du liker, mens du i stillhet håper at ingen andre følger deg. Eller hva de vil. Jeg vet ikke. Sikkert ubegrunnet.

Så en føljetong jeg har lyst til å lage: "Terje ser på tv".
To anbefalinger denne gang, kjent for de fleste: Malcolm i midten på TV 2 hver dag kl 16:10. Intelligent kvalitetsserie om en fin familie. Og Curb Your Enthusiasm (Ingen grunn til begeistring) på NRK2 ca kl 20:55 hver torsdag. Veldig avhengighetsskapende fra Larry David. Tar et par episoder å komme inn i.

Kjapp kommentar til streiking: Burde ikke ansatte føle at streikeretten deres er omvendt proporsjonal med kronene de drar inn? Flygeledere og piloter med lønn på 1 mill, og så streiker de. Pøh. Og kabinansatte som etter 10 ukers-kurs som eneste utdannelse tjener mellom fire og fem hundre tusen. Nå skal det selvfølgelig likevel gjøres rettferdig i forhold til andre ansatte og så videre, og det burde ledelsen forstått. Men mye kan skje feil med bare blåruss i styrene.

Dere er alle invitert på grill, forresten. Alle. Du også.

Og så bruktmarkedet: Om noen skulle finne på å ville ha en 17-tommers tjukk skjerm, står det en fin en her til avhenting. Med mikrofon og greier.

Etterlysning: Om noen har forrige Natt&dag, som ser omtrent sånn ut
så vil jeg svært gjerne få kloa i det. Ta kontakt, honeys.

Til slutt en liten kommentar til anonyme bloggere: Det er bare teit hvis dere ikke har noe veldig hemmelig å si. Anonym hverdagsblogging. Det er mye kjedeligere enn det kunne vært.